Etter tre deilige dager i Unawatuna med scooterkjøring, cricket, kveldsdrinker og nyyydelig frokostutsikt tok vi sikte mot surfestranden Weligama. Transportmiddelet ble som vanlig tuktuk, noe som tok ca 40 min inkludert en aldri så liten punktering.

Weligama

Vi valgte å bo på et hotell midt på stranden for å få enkel tilgang til strand og surf. Vi fikk tips om at surfen var best på morgenen og kvelden pga vinden. Dermed ble det noen timer surfing før frokost og før leggetid.

Dagene her gikk mer eller mindre bare til surfing og spising og etter to dager tok vi tuktuk videre til Midigama. En liten strand midt mellom Unawatuna og Weligama. Denne gangen valgte vi å bo i telt!

Midigama

Vi flyttet inn i teltet, noe som skulle være våres hjem de neste to dagene. Teltet var en del av ordningen hos The Surfing Wombats, et utrolig trivelig hostell med kjempegod mat. Italiensk vel å merke, men et lite avbrekk fra Rice&Curry et par ganger om dagen var helt greit.

Vi spiste både frokost og middag på Wombats. De hadde stort fokus på sunn mat, noe som ble gjenspeiler i alle rettene.

Lunchen spiste vi på en lokal sjappe like over veien hvor det ble servert kjempegod rice & curry.

Midigama Beach er kjempeidyllisk. Dessverre var det ikke veldig bra (nybegynner-)surf der de dagene vi bodde på Wombats, men vi tilbrakte en god del tid på stranden likevel.

Handunugoda

En av dagene tok vi turen til Handunugoda Tea Estate. Her ble vi vist rundt av Xavier, en trivelig eldre mann som nesten kunne mer norgeshistorie enn meg.

Xavier lærte oss om plukking av hvit te og svart te. Den hvite teen skal ikke røres av menneskehånd, opprinnelig ble den plukket av jomfruer som kuttet bladene av med gullsaks ned i en kjeramikkrukke. I dag bruker de vanlig saks, vanlige folk, men handsker når den hvite teen høstes inn.

Den svarte teen blir høstet, tørket og fermentert før den er drikkeklar.

Maskinene på te-fabrikken var over 100 år gamle, men fungerte enda godt.

Den ene maskinen har samme produsent som Titanic, men de sa det ikke var noe problem ettersom de ikke hadde isfjell i Sri Lanka.

Etter omvisningen fikk vi smake på teen som produseres der.

På tur ned igjen fikk vi se gummitrær (kjempekult!!). Der er det kvaen som blir til gummi.

Omvisningen er gratis og man kan kjøpe te rett fra fabrikken etterpå. Og det måtte selvfølgelig jeg!

I tillegg fant vi oss en hest å snakke med:

Scooteren gikk knirkefritt og vi kom tilbake utpå ettermiddagen.