20140627-150315-54195715.jpg

Vi møttes på stasjonen i Otta kl 11:30. Deretter gikk vi inn på stasjonen for å finne ut når og hvor bussen gikk; om tre timer, her utenfor. Etter å ha ventet tre timer fant vi ut at det ikke går busser inn til Spranget før litt senere på sommeren. Dermed bar det i vei med taxi, utrolig behagelig, men litt dyrere enn planlagt.



20140627-150317-54197031.jpg

Fra parkeringsplassen på Spranget la vi i vei inn mot Rondvassbu. Det er en enkel liten etappe på 6 km. I og med at dette ble dagens tur, la vi inn både tissestopp og sjokoladepauser.


20140627-145706-53826657.jpg

20140627-151106-54666507.jpg

Siden vi skulle bo på betjente hytter var det ikke mye vi trengte å bære med oss. Vegar gikk med 30-literssekken sin, og Jeg gikk med en (meget full) 10 liter sekk. Utrolig hva man får plass til hvis man bare dytter litt; ullsokker, pysj, to ulltrøyer, stilongs, tannbørste, tannkrem, dusjsåpe, hårbørste, undertøy, matpakker, thermos, drikkeflaske, tegneblokk og fargeblyanter.



20140627-145857-53937131.jpg

Turen inn til Rondvassbu tok ca 1,5 t og da vi kom frem fikk vi treretters middag. Kvelden gikk med til kortspill med de andre gjestene på hytta. Vi var litt usikre på om vi skulle gå til Bjørnhollia dagen etter, eller om vi skulle ta turen opp på Rondeslottet og tilbake. Fyren i resepsjonen mente det var en lang tur, opptil 10 t, men være så ikke ut til å bli så ille, så det var mulig. Flere gjester mente det var en helt overkommelig tur.



20140627-151111-54671202.jpg

Neste morgen smurte vi fire store matpakker i håp om å komme oss inn til Bjørnhollia. Første mål var Rondeslottet også fikk vi ta det derfra.



20140627-151104-54664278.jpg

Turen opp til Rondeslottet gikk overraskende greit. Vi hadde en 20 min pause rett før Vinjeronden i håp om at tåken skulle lette. Det gjorde den ikke, men vi valgte å fortsette da det var god nok sikt til å se turistforeningens røde T-er på steinene. Etter drøyt 3 timer, ca 1000 høydemeter og 7 km var vi på toppen. Tåke. Veldig fin tåke, vel å merke, men tåke. Vi så varden og hverandre, ellers ingen ting.



20140627-152240-55360530.jpg

Vi satte oss bak en le-mur for å spise den noe deformerte marsipangrisen som har ligget i hoftebeltet til Vegar hele turen. Heldigvis var det minusgrader på toppen, så grisen var i perfekt forfatning til å nytes.



20140627-151901-55141500.jpg

Etter 10 min klarnet det litt opp og vi fikk faktisk ganske flott utsikt. Dette varte i ca 20 sek før en nye skydott parkerte rundt toppen. Litt etter ble det litt klarvær i motsatt retning og vi fikk se litt den veien også.



20140627-152354-55434645.jpg20140627-152358-55438273.jpg

Etter å ha vurdert tiden, føttene, lårene, gnagsårene og viljen, bestemte vi oss for å fortsette ned på andre siden, mot Bjørnhollia. I følge kartet skulle turen ned dit ta ca 5 t. Noe som viste seg å stemme ganske godt.



20140627-152714-55634593.jpg

Turen ned var litt som turen opp, steinete. Hele fjellet et vel egentlig bare en haug med stein. Det gikk ganske fort å komme seg ned. Det tok drøyt halvannen time før vi var ved elven i Langlupdalen.



20140627-152600-55560833.jpg

Etter en liten rastepause fortsatte vi turen langs dalen. Det var litt skrått og steinete, men ganske greit å gå.



20140627-153032-55832404.jpg

Terrenget fikk mer og mer farger og trærne ble grønnere jo lenger ned vi kom. Siste biten virket ganske lang, men litt før kl 17:30 var vi på plass på Bjørnhollia. Igjen nøt vi en treretters middag. Fjelluksus!



20140627-152823-55703208.jpg

Neste morgen var det bare å stavre de noe støle bena ut av sengen. Frokosten var upåkagelig og vi gjorde oss klar til hjemreisen. En totimers rusletur til Straumbu ble den siste strekningen som skulle tilbakelegges.



20140627-153315-55995228.jpg

Fra Straumbu ble de buss til Ringebu og derfra videre med tog til Trondheim.


20140627-153447-56087518.jpg