20140302-225332.jpg
Dag 1 – søringene ankommer Mo
Tidlig fredag morgen satte Silje og jeg oss på flybussen. Maren hadde litt mer is i magen og ventet en liten halvtime før hun kom etter. Kl 0915 satt alle fem jentene på bakerse rad på WF457 til Mo i Rana.

«E’kje det litt rart at når ting går fort, så ser vi det ikke», funderer Silje mens hun titter ut på propellen til Widerøeflyet som akkurat har kommet i gang. «Jo, egentlig burde vi jo sett den bedre», tenker jeg høyt. «Vi har for dårlige øyne», konstaterer Silje.

Vi hompet oss av gårde via Mosjøen og landet på Mo sin knøttlille flyplass på Røssvoll. Derfra kom far og bror og hentet bagasjen og satte igjen en bil til oss. Luksus! Vi kjørte av gårde og gjorde et stopp hos «mommo» som hadde invitert ‘åsser’ over på lunch. Dobbeltluksus!
20140302-225254.jpg

Bordet var dekket med hjemmelaget blåbærsyltetøy, hjemmelaget jordbærsyltetøy, hjemmelaget syttebærtyltegøy, rødvinspølse, oster og te og kaffe. «Mommo» serverte ‘rengakake’ og brød, dette var selvfølgelig også ‘heimårna’. Til og med Silje spiste pålegg (omg!). Vi spiste til vi nesten sprakk og fikk med oss det som skulle til for å lage møsbrømslefse; lefser, en form for primsaus og ‘takka’, en slags stor stekeplate. Deretter gikk turen mot Sverige.

Hytta lå like over grensen til Sverige, med fantastisk utsikt over Umasjøen. Maren kjørte, på godt nordnorsk vis, opp bagasjen med scooter og vi andre tuslet den lille kneika opp. Hytta er ei ‘ordentlig gammal rønne’ som Marens foreldre har hevet seg over. Innvendig er det allerede flott pusset opp og stedet er på vei til å bli en perle!

20140302-225205.jpg

Etter å ha veltet med scooteren, tømt ut et par liter bensin rett utenfor inngangsdøren og båret inn bagasjen tente vi, etter X antall forsøk (les: ca en hel fyrsikkekske), bål utenfor hytten (på fremsiden vel og merke). Usikten var upåklagelig. Maren satte i gang takken og laget møsbromslefse til oss alle. Det er en stor lefse som varmes på denne store platen. Deretter heller man en oppvarmet saus, laget av brunost, over lefsen før den etter beste evne foldes sammen og puttes på en tallerken. Nam!

20140302-225307.jpg

Da det ble mørkt tok vi turen til Hemavan for å kjøpe viltkjøtt. På kjøreturen var det jenteprat på høyt nivå. Alle var enige om at vi var på jentetur og at man må være minst 40 før man kan bli kalt ‘dame’. Maren forklarte nordnorske termer på gutter; man kalles kørv fra man er ca 17-20, deretter blir man en kar, og hvis man gifter seg så er man en gubbe. Så vet vi det.

Turen til Hemavan gikk fort og vi startet med å rekke innom polet. Her hamstret vi IPA, rødvin og rosévin til kvoten var godt over fyllt opp. Deretter handlet vi mat og tok turen hjemover. Middagen var viltskav i pitabrød med en tyttebærdressing og salat. Det var godt! Resten av kvelden ble kaklet bort sammen med et par flasker vin. Sengene var fantastiske og jeg sov som en stein til neste morgen.

20140302-225231.jpg

Dag 2 – Pølsetur og viltgryte
En etter en stod jentene opp om morgene. Maren hadde vært tidlig oppe og fyret i peisen. Deilig. Vi spiste en laaang frokost, nå også med hjemmelaget syltetøy av ymse slag, rundstykker, ost og kaffe. Etterpå pakket vi pølser, lomper, kjøttboller, termos, oppfyringsved, sjokolade (!), vann og ekstra klær før vi trasket oss oppover og innover til rasteplassen. Jeg ville teste telemarkskiene mine og føret var ypperlig for det. Fellene passet perfekt til skiene og jeg trasket lett oppover bakkene på skareføre. Føttene er enda ikke vendt til skoene, så litt småkrampe ble det. Heldigvis hadde jeg med meg ekstra sko som jeg skiftet til da vi skulle begnne å fange ved til bålet.

20140302-225223.jpg

Hele gjengen gikk amok i trærne i området og rensket lia for døde trær og kvister. Bålet ble supert og vi fikk fyr på første forsøk. Årsaken var nok at det var Maren som fyret denne gangen. Kaffekjelen ble slengt på ved første anledning og etter ikke mange minutter var det såpass god futt i bålet at vi kunne grille. Brødskiver i aluminiumsfolie, pølser, kjøttboller, pitabrød og sjokolade i lompe var på menyen. Vi storkoste oss! Etterpå laget vi bob-bane og slalombakke.

Maren var ram på å flytte portene slalomanlegget våres, mens Katrine sattes seg pent ned ved nesten hver port (de gangene hun ikke kjørte rett frem i stedet), Isabel og Silje skrubbet seg nedover akebakken og jeg trynet så det sang på mine telemarkski. Moro.

Noen av ‘kørvan’ i området kom kjørende på scooter. Etter at de hadde snirklet rundt oss en stund tok de mot til seg og stoppet. Gutta tok oss med på en liten kjøretur. Med hjerte i halsen freste vi en runde i fjellet. Vi kunne høre Silje hyle på lang vei. De gutta kan kjøre scooter, og er ikke redd for å vise det. Gærne nordlendinger.

Da lekene var ferdig valgte vi å tusle litt innover før vi satte nesen i retning hytta. Isabel har operet og kunne ikke gå på ski, likevel var hun supersporty og gikk å godt hun kunne på skaren. Hun fant opp ‘skaregangen’, men selv ikke den fungerte da vi kom litt lenger innover. Dermed fant vi ut at mine ski fungerte strålende som tandemski. Som sagt så gjort. Isabel og jeg tuslet elegant innover i det svenske fjellandskap og da vi omsider kom til mer holdbart skareføre var det bare å ta bena fatt igjen. I nedoverbakkene var skiene mine igjen praktiske, denne gangen som brems. Feller på skareføre er strålende, det går akkurat passe sakte. Egentlig ikke sakte nok i og med at Silje og jeg gikk på tryne nedi buskene etter ‘ei lita kneik’. Da mørket falt på var alle tilbake i hytten og etter et aldri så lite strømbrudd, som truet middagen vår, var vi i gang med viltgryte med elgskav i. Den ble supergod og kvelden ble ganske identisk med kvelden før, kjempekoselig.

20140302-225214.jpg

Dag 3 – Scooterkjøring og isfiske
Siste dagen startet rolig. Maren og jeg var tidlig oppe og fikke en koselig stund i stuen med kaffe og te før resten av gjengen sakte men sikkert kom tuslende. Frokost var langt og koselig. Da vi var ferdig bespist fant vi, ette mye leting, litt pilkeutstyr og dro ned på isen for å finne fisk. Det var ‘bikkjekalt’, så det ble en kort tur, uten å få noe fisk. Siden det var lunere i skogen tok vi på oss skiene og tuslet tilbake til der vi var i går. Der kom faren til Maren med scooter og vi fikk leke oss litt. 4 pingler og et merkelig fartøy med stor motor. Vi hadde det supergøy! Maren og jeg slang på oss skiene og gikk en liten tur opp på toppen før vi møtte de andre på vei ned. På hytta laget vi Mexikansk gryte før vi pakket sakene og dro hjem.

20140302-230754.jpg

Middag og pakking gikk relativt fort helt til Silje fant ut at det var fly vi skulle ta hjem. Ørtogførti flasker øl får ikke plass i verken håndbagasje eller skibag. Dermed startet vi utpakking av min bag og fylte votter, støvler, sokker, bukser og alt som var med ølflasker i tillegg til å legge en hel kasse øl i bunn. Da vi kom til flyplassen ble jeg informert om at jeg hadde «noe» overvekt (les: 32 kg). Greie som de var, lot de det gå (yey!). Alle måtte ta med all bagasje gjennom sikkerhets kontrollen. Først Maren sin bag med en del vinflasker, så Katrine sin med enda mer vin og øl, og til slutt min med temmelig mange glassflasker i. Damen i sikkerhetskontrollen var lite blid. Vi fikk beskjed om at vi hadde ansvar for vår egen og andres bagasje og krysset dermed det vi hadde av lemmer å krysse for at bagasjen skulle bli behandlet pent. Vi hadde skrevet store lapper på bagene i tillegg til at flaskene var pakket godt inn.

Da vi gikk ombord på flyet så vi første bagasjemann lastet bagen pent inn i lasterommet (puh!). Deretter så vi bagasjemann to kaste, med stor kraft, en gidigen rosa, tung koffert oppå bagen min (dust!). Litt smånervøst tuslet vi inn på flyet og ba om minimalt med turbulens, og bønnene ble hørt (takk!). Trygt nede på Værnes så vi den ene bagen etter den andre ble kastet med god fart. De kunne likså gjerne lagt dem på bakken og hoppet litt på dem før de kastet dem videre, men det ville sikkert ikke vært like effektivt. Min bag ble heldigvis løftet pent ut av flyet og da vi åpnet bagen på flyplassen var alt like helt (yey!). Note to self: ikke pakk glassflasker i bagasjen som skal sendes uten at det er strengt nødvendig.

Det har vært en fantastisk tur, med godt vær, super hytte og godt humør. Kunne ikke vært bedre :)

20140302-230742.jpg